Når var sist du så et tordenvær? De er svært vanlige på jorden, der tordenskyer ofte utløser kraftige elektriske utladninger i atmosfæren vår. Det er fortsatt mye vi ikke forstår om lyn, men en opplevelse en ESA-astronaut hadde, har gitt forskerne mye å tenke på.
Astronauten var Andreas Mogensen, som var om bord på den internasjonale romstasjonen i 2015. Mens han befant seg i bane rundt jorden og fløy over India, rettet han et høyteknologisk kamera mot et gigantisk tordenvær som han kunne se under seg. Andreas oppdaget en blå stråle som skjøt opp i de øvre lagene av jordens atmosfære. Den nådde 40 km opp – mer enn fire ganger så høyt som Mount Everest!
Det spektakulære opptaket var det første i sitt slag. Andreas’ opptak av den merkelige strålen viste at det fortsatt er mye å oppdage om den elektriske aktiviteten øverst i tordenbyger. Forskere begynte å finne ut hvilke typer skyer som kan utløse de blå jetstrålene, og hvordan de endrer kjemien i luften rundt seg. Det viste også hvor nyttig den internasjonale romstasjonen er for å observere Jorden og dens stormer, da denne oppdagelsen aldri ville blitt gjort fra bakken.
Forskere vil snart få et nytt verktøy som kan hjelpe dem i undersøkelsene av tordenvær. Det kalles «Atmosphere-Space Interactions Monitor», eller ASIM forkortet, og består av en samling kameraer, lysmålere og detektorer som til og med kan observere i gamma- og røntgenstråling. ASIM er nå på vei til den internasjonale romstasjonen, hvor det skal monteres på utsiden av ESAs Columbus-laboratorium. Snart vil vi ha den beste teknologien på det beste stedet for å lære mer om lyn.
Dette er viktig fordi lyn påvirker gassene i atmosfæren vår, noe som igjen påvirker klimaet på jorden, vårt hjem. Målingene som ASIM foretar fra rommet, vil bli kombinert med data fra satellitter og bakkestasjoner over hele verden. Mer enn 100 engasjerte eksperter fra åtte land bidrar til dette arbeidet.
Har du lyst til å bli med dem og utforske lynets mysterier?
Et interessant faktum: Luften høyt oppe i jordens atmosfære er tynnere, noe som bremser lynet, slik at det blir litt lettere for astronautene og utstyret om bord på den internasjonale romstasjonen å se lynet!
