I løpet av de siste 40 årene har satellittene blitt stadig kraftigere og i stand til å utføre mange ulike oppgaver.
De fleste romfartøyene som skytes opp med den europeiske Ariane-5-raketten, brukes til telekommunikasjon – TV, digital radio, internett, video og telefon. De eies vanligvis av store internasjonale selskaper.
De fleste andre romfartøy eies av regjeringer og romfartsorganisasjoner som ESA. Mange av disse brukes til vitenskapelig forskning.
I løpet av de siste 25 årene har ESAs romfartøy fløyet forbi Halleys komet, gått inn i bane rundt Månen, Venus og Mars, og utforsket det fjerne universet. I 2005 landet Huygens-sonden på Saturns måne, Titan. I 2014 vil Rosetta bli det første romfartøyet som går i bane rundt en komet og lander en sonde på overflaten.
SOHO og fire Cluster-romfartøyer har vist hvordan Solen fungerer og hvordan den påvirker planeten vår. ERS-satellittene og Envisat har undersøkt alle aspekter ved Jorden, fra iskapper og hav til ozonlaget og arealbruk.
I 2009 ble en ny serie med Earth Explorer-oppdrag lansert. Satellitter som GOCE, SMOS og Cryosat vil gi oss bedre innsikt i jorden og hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen. En serie med Sentinel-satellitter skal snart skytes opp for å kartlegge landområder og hav i detalj.
Vår hverdag har blitt forandret av Meteosat-værsatellittene. I løpet av de neste årene skal Europa skyte opp en ‘konstellasjon’ på 30 satellitter, kalt Galileo, som skal brukes til navigasjon og nøyaktig posisjonsbestemmelse hvor som helst på jorden.
USA, Russland og noen europeiske land driver også militære satellitter. Disse brukes av de væpnede styrkene til kommunikasjon, varsling om rakettoppskytninger og overvåking av fiendtlige styrkers bevegelser.
