I mars 2002 ble solcellepanelene til Hubble-romteleskopet brakt tilbake til Jorden. Etter åtte år i rommet var panelene, som var levert av ESA, full av nedslagskratere med en diameter på opptil 8 mm.
Kratrene ble dannet av rasktflyvende fragmenter av romavfall. Selv en liten malingsflak kan forårsake alvorlige skader på et romfartøy når den beveger seg raskere enn en kule. Ved utgangen av 2003 ble rundt 10 000 avfallsdeler sporet. Blant disse var utrangerte romfartøy, gamle rakettrinn og noen få verktøy som hadde gått tapt under romvandringer.
Mange flere objekter er for små til å kunne registreres. Det kan være en halv million objekter med en diameter på 1–10 cm – men ingen vet det nøyaktige tallet. ESA tar tak i problemet med romavfall på ulike måter. Columbus-laboratoriet på den internasjonale romstasjonen skal beskyttes med en spesiell skjerm.
ESA-forskere i Tyskland og Nederland fører en oversikt over alle kjente objekter i bane rundt Jorden. De bruker disse dataene til å undersøke romavfall og gi forhåndsvarsel om mulige kollisjoner.
Informasjon om romavfall hentes fra en radarskanner i Tyskland og fra et ESA-teleskop på Tenerife i Spania. ESA arbeider også for å inngå internasjonale avtaler for å redusere romavfall og øke sikkerheten ved romfart.
