I 1492 oppdaget en liten flåte av skip, ledet av den genovesiske sjøfareren Christopher Columbus, Amerika. Nå, over 500 år senere, skal en annen Columbus – oppkalt etter ham – begynne på et nytt oppdagelsesoppdrag.
Hvis alt går etter planen, skal romfergen Atlantis lette fra Florida den 7. februar 2008 med Det europeiske romfartsorganets (ESA) Columbus-laboratorium om bord. To dager senere skal laboratoriet leveres til den internasjonale romstasjonen (ISS), klart for montering på Harmony-modulen på stasjonens fremre del.
«21st century Columbus» er et av de viktigste europeiske bidragene til ISS. Den 13 tonn tunge aluminiumsylinderen er omtrent 6,8 meter lang og 4,5 meter bred – omtrent like stor som en London-buss. Flere astronauter fra ESA og andre romfartsorganisasjoner vil kunne arbeide side om side i uformelle omgivelser inne i modulen.
Det allsidige vitenskapslaboratoriet skal brukes til å gjennomføre eksperimenter innen mange ulike fagområder. Langs veggene og “taket” i den sylindriske modulen vil det være 10 forskningsstativer, hvert på størrelse med en telefonkiosk. (Husk at det ikke finnes noe “opp” eller “ned” i rommet.) Disse stativene skal brukes til forskning på oppførselen til væsker, ulike levende organismer (inkludert mennesker) og materialer i vektløs tilstand.
Utenfor Columbus finnes det fire plattformer hvor andre eksperimenter kan monteres og utsettes for det tøffe rommiljøet. Det er ingen tvil om at Christopher Columbus ville blitt forbløffet hvis han fikk vite om dette teknologiske vidunderet som bærer hans navn!
