Moderne teleskoper har avdekket hundrevis av isete himmellegemer utenfor Neptuns bane, i et område kjent som Kuiperbeltet. Beltet er oppkalt etter Gerard Kuiper, en nederlandskfødt astronom som i 1951 fremmet teorien om at enkelte kometer kan ha sitt opphav i dette området.
Det første Kuiperbelt-objektet ble oppdaget i 1992, noe som beviste at Kuipers teori var riktig. Det er vanskelig å oppdage dem fordi de er svært svake og beveger seg så sakte. Det tar hundrevis av år for disse objektene å fullføre én bane rundt Solen.
Objektene er sannsynligvis rester fra planetenes tilblivelse. De ble kastet ut til dette fjerne ytre området gjennom vekselvirkninger med gigantplanetene.
De fleste av objektene er små, vanligvis 10–50 km i diameter. Inntil nylig var Pluto det største av dem, selv om en rekke andre objekter var nesten like store.
Så, i 2005, ble det oppdaget et enda større objekt. Det ble kjent som 2003 UB313, og forskerne ga det kallenavnet “Xena” (etter krigerprinsessen i den populære TV-serien) inntil de kunne gi det et offisielt navn: Eris.
Da den ble oppdaget, befant Eris seg dobbelt så langt fra Solen som Pluto (97 avstander mellom Solen og Jorden). Dette gjorde den til det fjerneste objektet som hittil er observert i solsystemet. Banen hennes er dessuten skråstilt med 44 grader, slik at hun beveger seg langt over og under de andre planetenes baner. Det har også blitt oppdaget at hun har en måne, kalt Dysnomia.
Ikke alle er enige i at Pluto og Eris bør betraktes som den niende og tiende planeten i solsystemet. I 2006 klassifiserte Den internasjonale astronomiske unionen dem som ‘dvergplaneter’.
