Orkaner er de mest imponerende stormene på jorden. Disse enorme spiralene dannes over det varme vannet i den tropiske delen av Atlanterhavet og beveger seg vestover, mens de etterlater seg et spor av ødeleggelse. Den kraftigste orkanen så langt i år har vært orkanen Dean, som rammet Mexico etter å ha herjet gjennom de karibiske øyene. ESA-satellitter fulgte Dean mens vindene på 260 km/t skapte enorme bølger og jevnet bygninger med jorden. Minst åtte mennesker omkom.
Å kjenne til orkaners styrke og bane er avgjørende for å kunne utstede varsler i god tid. Heldigvis gjør satellitter som ESAs Envisat og ERS-2 det nå enklere å studere disse uforutsigbare stormene. Deres optiske og radarbaserte instrumenter kan overvåke endringer i skystruktur, vind og bølger, havoverflatetemperatur og havoverflatehøyde.
Optiske instrumenter på Envisat viser de virvlende skytoppene, mens radaren ser gjennom skyene og viser hvordan vindene pisker opp bølgene på havet. Radarimpulser fra høydemåleren måler havoverflatens høyde med en nøyaktighet på noen få centimeter. Radarscatterometeret på ERS-2 er spesielt verdifullt, siden resultatene nesten ikke påvirkes av kraftig regn. Det kan levere data om vindens hastighet og retning over havoverflaten, selv fra hjertet av de voldsomste stormene.
Siden orkaner får næring av varm, fuktig luft, er opplysninger om havtemperaturen av særlig betydning for meteorologene. Et av instrumentene om bord på Envisat er et rombasert termometer som måler havoverflatetemperaturen med en nøyaktighet på brøkdeler av en grad. Mens Dean avtar, er ESAs «øyne i himmelen» allerede på utkikk etter den neste ødeleggende stormen.
