Som du vet, har en bil en tendens til å bremse ned når den kjører opp en bakke og til å akselerere når den kjører nedover. Man kan si at bilen får ‘tyngdekraftshjelp’, siden jordens tyngdekraft bidrar til at den bremser opp eller akselererer. På samme måte er det mulig for et romfartøy å få en gratis tur, uten å bruke verdifullt drivstoff.
Gravitasjonsmanøvrer finner sted når et romfartøy flyr forbi en planet eller en stor måne. Dette gjør at planetens tyngdekraft kan påvirke romfartøyet og endre dets bane.
Noen ganger øker romfartøyet farten, andre ganger bremser det ned – avhengig av om det passerer bak eller foran planeten. Gravitasjonsmanøveren endrer også retningen romfartøyet beveger seg i.
En av de mest imponerende gravitasjonsassistanse-manøvrene ble brukt i ESAs Ulysses-oppdrag. Ved å passere over Jupiters nordpol ble Ulysses slengt inn i en bane som førte den over Solens poler.
Cassini-Huygens-oppdraget benyttet seg av fire gravitasjonsmanøvrer (én med Jorden, to med Venus og én med Jupiter) på sin ferd mot Saturn.
Tyngdekraften spilte også en rolle i ESAs SMART-1-oppdrag. Etter å ha beveget seg i spiral bort fra Jorden i 14 måneder, begynte romfartøyet å merke tyngdekraften fra Månen. I november 2004 ble SMART-1 fanget av Månens tyngdekraft og gikk inn i bane rundt den.
