Asteroider er små, steinete himmellegemer som er rester fra planetdannelsen for 4,5 milliarder år siden. De kalles ofte ‘småplaneter’.
Man antar at det finnes milliarder av disse steinblokkene. De fleste av dem befinner seg i et donutformet ‘hovedbelte’ mellom Mars’ og Jupiters baner. På den indre kanten av dette hovedbeltet tar det omtrent tre år for asteroidene å fullføre en omløpsbane rundt Solen. De som befinner seg nær den ytre grensen av hovedbeltet, bruker dobbelt så lang tid.
Ordet ‘asteroide’ betyr ‘stjernelignende’. De fikk dette navnet fordi de i de fleste teleskoper kun kan ses som lyspunkter. På begynnelsen av 1900-tallet kalte astronomene dem ‘himmelens skadedyr’. De var synlige i så store mengder at de ødela fotografier av fjerne galakser og tåker.
Den største av asteroiderne, Ceres, var den første som ble oppdaget. Den ble oppdaget av Giuseppi Piazzi fra Palermo på Sicilia den 1. januar 1801.
En annen småplanet – Pallas – ble oppdaget av Wilhelm Olbers i 1802. Deretter fulgte Juno (1804) og Vesta (1807). Siden 1847 har det ikke gått et år uten at minst én asteroide er blitt oppdaget.
