Den 4. oktober 1957 ble en modifisert sovjetisk rakett skutt opp fra Kasakhstan med en liten metallkule om bord – verdens første satellitt. Den basketballstore kulen, kjent som Sputnik (‘følgesvenn’ eller ‘satellitt’), ble en sensasjon da den kretset rundt jorden og sendte ut et ‘pip-pip’-signal. Verden ble aldri den samme igjen.
I romalderens tidlige år ledet supermaktene USA og Sovjetunionen kappløpet om å dominere rommet. Imidlertid begynte også mange andre land, særlig i Europa og Asia, å utvikle egne satellitt- og bærerakettprogrammer. I dag har Den europeiske romorganisasjonen alene 18 medlemsstater. Mange av de viktigste gjennombruddene innen romfart har sitt utspring i Europa, fra rakettkonstruksjon til geostasjonær bane.
Et halvt århundre etter Sputnik er romteknologi en del av hverdagen vår. Vi er avhengige av satellitter for TV og langdistanse-telefonsamtaler, værmeldinger, navigasjon og katastrofeovervåking. Romobservatorier studerer hvordan planeter, stjerner, galakser og selve universet blir til. Romfartøy har besøkt nesten alle de store himmellegemene i solsystemet. Og 12 mennesker har gått på månen.
Hvis de siste 50 årene markerer begynnelsen på en ny æra for menneskeheten, hvem vet da hva som vil bli oppnådd i løpet av det neste halve århundret? Kanskje blir du en av de første som tilbringer en ferie på Månen eller setter foten på Mars.
