For millioner av år siden var Månen mye nærmere og større på himmelen. Den roterte også mye raskere. Etter hvert ble rotasjonen langsommere. I dag fullfører månen en omdreining hver 27. dag, det samme som det tar å gå én gang rundt jorden. Dette betyr at vi alltid ser den samme siden av månen. Baksiden er alltid skjult for oss.
Månen har ikke noe eget lys. Den lyser ved å reflektere sollys. I likhet med Jorden er halvparten av Månen i dagslys og halvparten i mørke (natt). Noen ganger ser vi hele dagsiden – dette kalles ‘fullmåne’.
Noen ganger ser vi bare et smalt, buet lysbånd, som kalles en ‘halvmåne’. Noen ganger kan vi ikke se månen i det hele tatt, fordi vi ser på nattiden hennes. Dette er ‘nymånen’.
Helt siden urtiden har mennesker sett hvordan månen tilsynelatende skifter form, fra en tynn halvmåne til fullmåne og tilbake igjen. Disse ‘fasene’ skyldes at månen kretser rundt jorden én gang hver 29½. dag. Denne ‘måneden’ har blitt brukt til å måle tid over hele verden i tusenvis av år.
