For ett år siden ble ESAs romobservatorium Herschel skutt opp på et oppdrag for å utforske det infrarøde universet. Nå som Herschel går trygt i bane rundt 1,5 millioner km fra Jorden, begynner det å avsløre tidligere skjulte detaljer om stjernedannelse. Nye bilder viser tusenvis av fjerne galakser som i raskt tempo danner stjerner, samt vakre, stjernedannende skyer spredt utover Melkeveien.
Herschel er det største astronomiske observatoriet som noensinne er blitt plassert i rommet, med et hovedspeil som er fire ganger bredere enn noe tidligere infrarødt romteleskop. Dette gjør det mulig å studere de kalde, stjernedannende skyene i vår galakse mer detaljert enn noensinne. Et av disse områdene, kjent som RCW 120, inneholder en nyfødt stjerne som ser ut til å bli en supergigant i løpet av de neste hundretusen årene.
Den unge stjernen, som allerede er 8 til 10 ganger tyngre enn Solen, er omgitt av en enorm sky av gass og støv som den kan hente næring fra og vokse på. Forskerne forstår ikke hvordan stjerner kan svulme opp til 150 solmasser, så RCW 120 vil bli nøye overvåket for å se hvordan slike supergiganter dannes.
Et nytt bilde fra Herschel viser hvordan materie i Melkeveien samler seg og danner stjerner. ‘Frøene’ dukker først opp inne i strømmer av glødende støv og gass, og danner kjeder av stjernefabrikker som strekker seg over titalls lysår. Utenfor Melkeveien har Herschel målt infrarødt lys fra tusenvis av andre galakser, spredt over milliarder av lysår.
Ved å studere lysstyrken til disse små lyspunktene har man kunnet påvise at stjerner ble dannet 10–15 ganger raskere tidligere enn i dag. Herschel har også oppdaget stoff som ikke forekommer naturlig på Jorden – vannmolekyler som har blitt splittet av kraftig stråling og fått en elektrisk ladning.
