ESA for barn

Herschel: ESAs kosmiske varmesøker

Herschel: ESA’s cosmic heat seeker
Åpne bildet

Sommeren 2008 skal to av de mest følsomme romobservatoriene som noensinne er skutt opp, løftes fra Kourou i Fransk Guyana. Om bord på Ariane 5-raketten vil være Herschel, verdens kraftigste varmesøkende romteleskop, og Planck, som skal studere den svake strålingen som fylte universet umiddelbart etter Big Bang.

Alt ved ESAs romobservatorium Herschel er stort. Satellitten er omtrent 7 meter høy og 4,3 meter bred, og veier 3,25 tonn. Teleskopet har et hovedspeil med en diameter på 3,5 meter, det største som noensinne er bygget for et vitenskapelig romfartøy.

Observatoriet er oppkalt etter en annen vitenskapelig gigant, den tyske astronomen og musikeren William Herschel. I 1800 brukte Herschel et glassprisme til å bryte hvitt lys opp i en regnbue av farger. Til sin overraskelse viste et termometer som var plassert ved siden av den røde lysstrålen, en temperaturøkning. Herschel hadde oppdaget det usynlige lyset fra Solen som forskere kaller “infrarød stråling”. Vi kaller det ofte bare “varme”.

Herschel vil befinne seg 1,5 millioner kilometer unna, langt nok unna til å unngå at infrarød stråling fra Jorden forstyrrer observasjonene. Dens tre instrumenter vil bli kjølt ned med flytende helium, slik at temperaturen holdes nær det absolutte nullpunktet (-273 °C).

Herschel skal brukes til å studere det ‘kalde’ universet. Dets superkalde ‘øyne’ vil se gjennom støvskyer for å studere stjernedannelsesområder, galaksesentre og skjulte planeter. Fremfor alt skal den forsøke å finne ut hvordan galakser og stjerner ble dannet i det tidlige universet.