I mars 1986 fløy ESAs romfartøy Giotto helt inn til 600 km fra Halley-kometens kjerne. Det sendte tilbake de første nærbildene av en komets iskalde kjerne. Nå er et annet ESA-romfartøy, kalt Rosetta, på vei mot en komet. Rosetta er den mest komplekse romfartsoppdraget Europa noensinne har gjennomført.
Romfartøyet på 3 tonn har med seg 11 eksperimenter og en landingsmodul, som inneholder ytterligere 9 eksperimenter. Det får strøm fra to enorme solcellepaneler, som hver er 14 meter lange.
Rosetta ble skutt opp 2. mars 2004 og vil bruke 10 år på å nå kometen Churyumov-Gerasimenko. Den omveien omfatter tre forbiflyvninger av Jorden og én av Mars. Rosetta beveger seg også inn og ut av hovedasteroidbeltet mellom Mars og Jupiter. Dette gjør det mulig å ta nærbilder av to asteroider, Steins og Lutetia.
Når Rosetta nærmer seg kometen, vil den redusere farten og endre kurs slik at den går inn i bane bare noen få kilometer over den faste kjernen.
Når kometen er kartlagt, vil Rosetta slippe landingsfartøyet (kalt Philae) fri. Dette vil forankre seg til kjernen og sende tilbake de første bildene fra overflaten av en komet.
Der oppe vil romsonden følge kometen mens den suser mot det indre solsystemet. I løpet av denne 18 måneder lange jakten vil kometens frosne is forvandles til gass, og stråler av materiale vil skyte ut i rommet. Rosetta vil for første gang vise oss de dramatiske endringene som skjer når dette isfjellet i rommet varmes opp av Solen.
