Overflaten på Mars er i dag like tørr som en ørken, men nye funn fra ESAs Mars Express bekrefter at vann har spilt en viktig rolle i planetens historie. Romfartøyets følsomme instrumenter bekrefter at den tørre Røde Planeten en gang var mye fuktigere, og at det sannsynligvis finnes vannis i store mengder under overflaten.
I løpet av noen uker i fjor sommer sendte romsondens radarutstyr ut radiosignaler som trengte gjennom overflaten og ble reflektert tilbake av underjordiske lag. Analysen av disse ekkoene har avdekket buede strukturer som kan være de ytre kantene av nedgravde nedslagsbassenger.
En nesten sirkulær struktur, med en diameter på rundt 250 km, ligger 1,5 til 2,5 km under det nordlige lavlandet i Chryse Planitia-området. Forskere mener den kan inneholde et tykt lag med materiale som er rikt på vannis. Nærmere Mars“ nordpol tyder sterke ekko på tilstedeværelsen av et nesten rent lag med vannis, mer enn 1 km tykt, som ligger over et lag med vulkansk ”jord».
MARSIS-radaren har også blitt brukt til å undersøke den øvre delen av atmosfæren – ionosfæren. Ekkoene viser en sterk sammenheng mellom oppførselen til det elektrifiserte gassen i dette området og områder med sterk magnetisme i planetens faste skorpe.
Et annet instrument, kjent som OMEGA, har påvist bergartsmineraler som har blitt forandret av flytende vann. Disse ‘hydrerte’ mineralene beviser at det fantes store mengder vann på Mars for milliarder av år siden – og at forholdene den gang kan ha vært gunstige for at liv skulle oppstå.
