ESA for barn

Mysteriet om måneskinnet

Lunar impact Gif
GIF av måneinnslag
Åpne bildet

I tusenvis av år har det kommet rapporter om folk som har sett sterke lysglimt på Månen. Hva kan det være? Merkelige lys i Jordens atmosfære? Tegn på besøkende fra rommet? Eller tok alle disse menneskene feil? Et ESA-prosjekt kalt NELIOTA har holdt utkikk etter disse lysglimtene, og funnene er fascinerende!

NELIOTA står for «Near-Earth Object Lunar Impacts and Optical TrAnsients». Prosjektet bruker et stort teleskop som drives av Det nasjonale observatoriet i Athen, utstyrt med et spesialkamera som tar mange bilder svært raskt. Ved hjelp av dette utstyret har NELIOTA-forskerne observert Månen og registrert data. De har oppdaget mange av disse merkelige blinkene på Månen – i gjennomsnitt ett hvert par timer! Så hva er de?

Det finnes mange små steinbiter og annet materiale i verdensrommet, og av og til kolliderer de med en planet eller en måne. Når dette skjer på Jorden, brenner de ofte opp i atmosfæren vår og danner det vi kaller en meteor (noen ganger kalt “stjerneskudd”). Månen vår har imidlertid ingen atmosfære, så når små steiner treffer den, slår de ned i overflaten og skaper et kortvarig lysglimt!

Locations of lunar impact flashes detected by the NELIOTA project
Steder hvor det er registrert måneinnslag, oppdaget av NELIOTA-prosjektet

Det kraftige NELIOTA-teleskopet og -kameraet har avdekket at lysglimtene er ganske vanlige, selv om bare de aller sterkeste kan ses med det blotte øye. Likevel er det vanskelig å registrere dem, fordi nedslagene må skje på deler av Månen som for øyeblikket ikke er opplyst av Solen. Ellers er de omkringliggende månesteinene så lyse at de overskygger lysglimtet. ESA-forskere har hittil registrert 55 lysglimt, men anslår at de faktisk bare ser et lite antall av det totale antallet, som sannsynligvis ligger på rundt åtte lysglimt i timen! 

The Kryoneri Observatory – the world's largest eye on the Moon
Kryoneri-observatoriet – verdens største «øye» rettet mot Månen

Denne forskningen er viktig av flere grunner. For det første hjelper den oss å lære mer om Månen, og hvorfor den kraterrike overflaten ser ut som den gjør. Den gir oss også en bedre forståelse av hvor mange nærjordsobjekter (NEO-er) – for eksempel små steiner i rommet, asteroider og kometer – som finnes i Jordens kosmiske nabolag. Større NEO-er kan utgjøre en fare for Jorden hvis de skulle kollidere med oss, så jo mer informasjon vi har, desto bedre kan vi forberede oss på å beskytte oss. ESA tar dette på alvor og planlegger en ambisiøs oppdrag kalt Hera som skal teste metoder for å flytte asteroider på kollisjonskurs ut av farezonen.

Near-Earth objects
Objekter nær Jorden

NELIOTA-prosjektet skulle egentlig avsluttes snart, men det har vært så vellykket at det har fått innvilget en forlengelse, og eksperimentet vil nå fortsette frem til januar 2021!

Interessant fakta: NELIOTA bruker Kryoneri-teleskopet, som er det største teleskopet på jorden og har som eneste oppgave å overvåke månen.