I århundrer hadde folk drømt om å forlate Jorden og reise til andre verdener. Så, i 1957, tok Sovjetunionen det første lille skrittet ut i verdensrommet ved å skyte opp en liten satellitt kalt Sputnik. Romalderen hadde begynt.
De tidlige romfartsaktivitetene ble dominert av USA og Sovjetunionen. Etter hvert lærte imidlertid også Europa og Japan å bygge egne satellitter og raketter. I dag utvikler land som Kina, India, Sør-Korea, Israel og Brasil sine egne romfartsindustrier.
I løpet av de siste 60 årene har man sendt ubemannede sonder til alle planetene i solsystemet, samt til mange måner, asteroider og kometer. Romfartøy har gjennomført myke landinger på et halvt dusin himmellegemer, mens rovere har kjørt rundt på overflatene til Månen og Mars. Også Solen har blitt utforsket i detalj av en flåte av romfartøy.
Mange romobservatorier, som for eksempel Hubble-romteleskopet, er blitt skutt opp for å studere det fjerne universet. De har sendt tilbake noen fantastiske bilder tatt i synlig lys. Men de kan også observere stjerner og galakser ved bølgelengder som er usynlige for det menneskelige øyet – radiobølger, infrarødt lys, ultrafiolett lys, røntgenstråler og gammastråler. Den enorme mengden av oppdagelser har endret måten vi ser på universet på.
Mer enn 500 mennesker har også vært i rommet siden Jurij Gagarin banet vei i 1961. 20 mennesker har reist til Månen, og 12 av dem har gått på Månen. Det er bygget romstasjoner, og astronautene har lært seg å leve og arbeide i rommet i mange måneder, eller til og med år.
