Har du noen gang slitt med jetlag etter å ha flydd gjennom mange forskjellige tidssoner? Slike langdistansereiser fører ofte til søvnproblemer om natten og en følelse av døsighet om dagen. Men hva skjer på den internasjonale romstasjonen, der besetningen opplever 16 soloppganger og solnedganger hver 24. time?
Astronauter kan slite med søvnproblemer i rommet, akkurat som oss. Stress, stor arbeidsbelastning, bakgrunnsstøy, lys og luftkvalitet kan alle forstyrre deres indre døgnrytme. Å redusere søvnforstyrrelser hos astronauter er et av målene til det medisinske teamet ved Det europeiske astronautssenteret.
Selv om dag og natt ikke har særlig betydning i bane rundt jorden, følger hvert mannskap en 24-timers døgnrytme basert på Greenwich Mean Time. Fra mandag til fredag har de en svært strukturert rutine, hvor de jobber opptil 10 timer, etterfulgt av en søvnperiode på åtte timer. Måltidene inntas til faste tider, det samme gjelder avslapningsperioder, debriefinger og tid til kommunikasjon med familie og venner, til privatliv og til fritidsaktiviteter.
Lørdagen brukes til mer arbeid, vedlikehold, rengjøring og fritid. Søndagen er planlagt som en hviledag, selv om mange astronauter gjerne påtar seg frivillige vitenskapelige oppgaver og vedlikeholdsarbeid. Dagsplanen kan imidlertid bli forstyrret av uforutsette hendelser og ankommende romfartøy.
Søvntabletter er vanligvis ikke nødvendige, men det finnes et vanlig legemiddel kalt melatonin dersom man opplever jetlag. Bivirkninger fra medisiner kan imidlertid føre til døsighet og problemer med å våkne. Astronautsenteret tester medisiner for bivirkninger, da disse kan variere fra astronaut til astronaut.
Forskere innen rommedisin eksperimenterer også med lys i ulike farger. Blått lys på romstasjonen – som ligner sterkt sollys – kan få kroppen til å bli mer våken, mens rødt lys kan fremme søvn.
