Saturn er kjent som ‘ringenes herre’, selv om de tre andre gigantiske gassplanetene – Jupiter, Uranus og Neptun – også har ringer. Saturns system skiller seg ut, siden ringene er ekstremt lyse og svært store.
Det kan være restene av en satellitt eller en komet som har gått i stykker. Da de ble oppdaget på 1600-tallet, viste tegninger at de så ut som enorme ‘Mickey Mouse-ører’ på hver side av planeten. Etter hvert som teleskopene ble bedre, innså astronomene at de består av millioner av is- og steinfragmenter. Hullene i ringene er ryddet av tyngdekraften fra nærliggende måner.
Som en gigantisk CD har de flate ringene en diameter på over 275 000 km – bredt nok til å fylle det meste av avstanden mellom Jorden og Månen – men de er mindre enn 1 km tykke. Når Saturn og Jorden beveger seg opp og ned i sine baner, endrer utsikten vår over ringene seg. I 2003 var de på sitt lyseste og vakreste. Men hvert 15. år ser vi dem fra siden. Da er de usynlige for alle unntatt de største teleskopene. Dette er et godt tidspunkt å lete etter små måner i nærheten av ringene.
