Saturns måne Titan er en av de største og mest fascinerende måner i solsystemet. Dessverre er overflaten skjult under et tykt teppe av oransje skyer. Inntil nylig visste ingen hvordan Titans overflate ser ut.
En måte å trenge gjennom skylaget på er å bruke radarinstrumentet på NASAs romfartøy Cassini. Radiosignaler fra Cassini går gjennom skyen og reflekteres tilbake fra overflaten. Ved å studere ekkoene har forskerne nylig kunnet oppdage mange mørke flekker. Noen av flekkene er knyttet til smale, svingete kanaler – muligens elver.
Det virker sannsynlig at de glatte, mørke områdene på radarbildene er innsjøer. Men siden overflatetemperaturen på Titan er -180 °C, kan de ikke inneholde vann. I stedet ser det ut til at de består av flytende metan eller etan. (På Jorden brukes metangass i fyringsanlegg og komfyrer.)
Mange håpet at ESAs Huygens-sonde skulle lande i en metansjø under nedstigningen til overflaten den 14. januar 2005. Kameraet viste imidlertid en tørr slette dekket av isstein.
Siden denne spektakulære suksessen har forskerne funnet en uvanlig måte å lære mer om Huygens’ omgivelser på. Nøkkelen var et uvanlig mønster med opp- og nedgang i radiosignalet fra Huygens til Cassini. En del av radiostrålen ble reflektert fra overflaten, i stedet for å gå rett til Cassini. Analyse av signalet viste at overflaten er ganske flat opp til 2 km fra sonden. Dette tørre sjøbunnen er hovedsakelig dekket av isstein med en diameter på rundt 5–10 cm.
