Europa har sine egne værsatellitter, kalt Meteosat. Den første Meteosat-satellitten ble skutt opp av ESA i en geostasjonær bane, 36 000 km over Guineabukten, den 23. november 1977.
Siden den gang er det skutt opp ytterligere åtte Meteosat-satellitter. Den siste av disse (Meteosat-9) ble satt i full drift 29. januar 2004. Det er planlagt ytterligere to i løpet av de neste årene, etterfulgt av en tredje generasjon satellitter.
De nyeste Meteosat-satellittene (kalt ‘andre generasjon’) har mange konstruksjonsmessige forbedringer sammenlignet med de tidligere modellene. En fordel er at de kan sende tilbake skarpere bilder oftere.
Meteosat-9 har ett instrument som kan kartlegge skyer, land, hav, snø og is både om dagen og om natten. Et annet instrument er dedikert til klimastudier. Dataene som samles inn, hjelper meteorologene med å gjenkjenne og forutsi farlig vær. Dette inkluderer tett tåke, tordenvær og plutselig oppblomstring av intense stormer med stormstyrke og piskende regn. Langtidsvarslene blir også forbedret.
Frem til oktober 2006 hadde ingen europeiske værsatellitter blitt plassert i polare baner. Dette endret seg med oppskytingen av satellitten MetOp-A. MetOp-B, den andre satellitten i serien, ble skutt opp 17. september 2012 og opererer sammen med MetOp-A, noe som øker datamengden ytterligere. Den tredje og siste satellitten, MetOp-C, skal skytes opp i 2016.
