I de siste 30 årene har alle Europas raketter blitt skutt opp fra Kourou i Sør-Amerika. Hvorfor valgte Europa en romhavn på den andre siden av kloden?
Jakten på et nytt sted begynte på 1960-tallet, da Frankrike måtte gi opp sin oppskytningsbase i den algeriske ørkenen.
Det franske romfartsbyrået valgte til slutt et sted ved kysten, i utkanten av jungelen i Fransk Guyana. Det nye anlegget lå i nærheten av en fiskerlandsby ved navn Kourou og ikke langt fra den gamle fengselskolonien på Djeveløya.
Kourou lå tusenvis av kilometer fra Europa, og alt måtte bygges opp fra grunnen av. Stedet hadde imidlertid flere viktige fordeler:
-
Oppskytningene ville finne sted langt unna store bebygde områder
-
Raketter kunne trygt avfyres over det åpne havet mot øst og nord
-
brukte rakettrinn ville falle ufarlig ned i havet
-
Satellitter kunne lett sendes ut i både polare og ekvatoriale baner.
Europas romhavn ligger også svært nær ekvator. Den drar nytte av «sling shot»-effekten som skyldes Jordens raske rotasjon ved ekvator. Dette gir en gratis fartøkning på 1 650 km/t mot øst for alle raketter som skytes opp i nærheten. Dette reduserer mengden drivstoff de trenger å ha med seg og gjør det mulig for dem å løfte tyngre satellitter.
