En ny æra begynte 21. oktober med den vellykkede oppskytingen av de to første operative romfartøyene i det europeiske globale navigasjonssatellittsystemet Galileo. Den spektakulære, flammende oppskytingen var også en milepæl for Europas tilgang til rommet. Det var første gang en russiskbygd Soyuz-rakett ble skutt opp fra den nye, spesialbygde oppskytingsplassen i Kourou i Fransk Guyana.
Hittil har alle Sojuz-raketter blitt skutt opp fra Baikonur i Kasakhstan eller Plesetsk i Russland. Ved å skyte den opp fra Europas romhavn, nær ekvator, kan den europeiske Sojuz-raketten imidlertid frakte opptil 3 tonn inn i en ‘geostasjonær overføringsbane’. Til sammenligning er kapasiteten ved oppskytninger fra Baikonur bare 1,7 tonn. Den forbedrede ytelsen skyldes den ekstra hastigheten som jordens raske rotasjon ved ekvator gir.
Soyuz VS01-oppskytningen, gjennomført av Arianespace, startet kl. 10.30 GMT (12.30 CEST), og alle Soyuz-trinnene fungerte perfekt. Fregat-MT-topptrinnet slapp Galileo In-Orbit Validation (IOV)-satellittene ut i sine målbane i en høyde på 23 222 km, 3 timer og 49 minutter etter oppskytingen.
I den innledende fasen av oppdraget styres Galileo IOV-satellittene fra Toulouse i Frankrike av et felles team fra ESA og det franske romfartsbyrået (CNES). De vil etter hvert bli overlevert til SpaceOpal, et fellesforetak mellom det tyske romfartsenteret (DLR) og det italienske selskapet Telespazio, for 90 dagers testing. Neste år vil de få selskap av et nytt par IOV-satellitter. Når konstellasjonen er fullført, vil den bestå av 30 satellitter som kretser i tre forskjellige baner.
