Nedtellingen har begynt for to milepæler i den europeiske romfartshistorien. Hvis alt går etter planen, skal den første Sojuz-raketten som skal skyte opp fra Kourou-romfartsbasen i Fransk Guyana, løfte seg fra bakken 20. oktober. Sojuz ST-B-raketten skal frakte de to første satellittene i det europeiske Galileo-satellittnavigasjonssystemet.
Den russiskbygde Soyuz-raketten er en av de mest pålitelige bærerakettene i verden. Når den nye oppskytningsbasen i Kourou står ferdig, vil den tretrinns raketten kunne frakte tyngre nyttelaster inn i bane.
Den første testsatellitten i det europeiske navigasjonssystemet Galileo ble skutt opp i desember 2005, etterfulgt av en annen i 2008. Suksessen til disse pionersatellittene banet vei for den kommende oppskytingen av de to første Galileo-satellittene i IOV-fasen (In-Orbit Validation). Neste år vil de få selskap av et nytt par satellitter.
De fire IOV-romfartøyene, som hver veier rundt 730 kg, er bygget av et industrikonsortium ledet av EADS Astrium i Tyskland. De skal brukes til å teste ut utformingen av Galileo-systemet, før de øvrige 26 satellittene som til slutt skal slutte seg til dem. Et av elementene som skal testes, er det beste atomuret som noensinne har vært brukt til navigasjon – med en nøyaktighet på ett sekund på tre millioner år. Satellittene er også utstyrt med en kraftig sender som skal kringkaste presise navigasjonsdata over hele verden.
Når satellittkonstellasjonen er fullført, vil systemet bestå av 30 satellitter som kretser i en bane på over 23 000 km over jorden. Uansett hvor i verden du befinner deg, vil det alltid være minst fire satellitter over horisonten. Dette vil sikre at Galileo er tilgjengelig døgnet rundt for å hjelpe folk på farten med å finne veien.
