De fleste romfartøy plasseres i bane rundt Jorden. Men dette er ikke alltid det optimale stedet for vitenskapelige satellitter som utforsker det fjerne universet.
Hubble-romteleskopet beveger seg i en sirkulær bane 600 km over bakken, med en helningsvinkel på 28,5 grader i forhold til ekvator. Denne jordbanen gjør det enklere å utføre reparasjoner og vedlikehold på observatoriet. Imidlertid skygger Jorden og Månen for store deler av himmelen.
Hubbles etterfølger, James Webb-romteleskopet, skal operere langt lenger unna. Det skal plasseres i en stabil bane ved det såkalte L2-Lagrange-punktet, 1,5 millioner km unna på nattiden av Jorden.
L2 er et av Jordens fem Lagrange-punkter. Ved disse punktene opphever tyngdekraften fra Jorden, Månen og Solen hverandre, slik at det er enkelt å holde en satellitt i samme posisjon.
Andre satellitter, som ESAs SOHO-observatorium, må hele tiden holde blikket rettet mot Solen. Dette romfartøyet befinner seg ved Lagrange-punktet L1, 1,5 millioner km i retning mot Solen fra Jorden.
Siden tyngdekraften fra Jorden og Solen er i likevekt ved L1, kan SOHO sveve mellom dem hele tiden uten å bruke mye drivstoff.
