Været kan plutselig slå om til det verre, så det er avgjørende at meteorologene får kontinuerlige oppdateringer fra rommet.
Hvert 15. minutt, dag som natt, sender den europeiske satellitten Meteosat-9 tilbake bilder av været over nesten en tredjedel av verden. Den befinner seg 36 000 km over Vest-Afrika og observerer hele tiden det samme området. En reservsatellitt ligger alltid klar i nærheten for å ta over dersom det skulle oppstå problemer.
Visuelle data, infrarøde data (varme), vanndamp og andre viktige data sendes til Meteosats-operatøren, Eumetsat. Rådataene behandles i Darmstadt i Tyskland og sendes deretter videre til brukerne.
Siden oktober 2006 har også Europas MetOp-A-satellitt sendt tilbake værdata. Dataene fra denne polarsatellitten videresendes via en bakkestasjon på den norske øya Spitsbergen. Bilder og informasjon om atmosfæren og havene sendes også kontinuerlig til bakken for lokale brukere.
Europas satellitter inngår i et globalt værovervåkingsnettverk. Mange ulike land deler informasjon fra sine satellitter.
Meteosat-satellittene har også vært til hjelp for Europas samarbeidspartnere på andre måter. Da en amerikansk satellitt sviktet i 1991, krysset Meteosat-3 Atlanterhavet for å overta oppgavene dens.
I 1998 ble Meteosat-5 flyttet til Det indiske hav. Som en del av et internasjonalt eksperiment bidro den til å overvåke dette området, som er kjent for sine monsuner.
