I dag tar vi det for gitt at vi kan se direktesendte TV-bilder fra begivenheter som VM eller OL. Disse bildene har ofte reist til skjermen din fra den andre siden av verden.
Det som gjør dette mulig, er en ring av kommunikasjonssatellitter i geostasjonær bane. Disse satellittene, som befinner seg omtrent 36 000 km over ekvator, ser ut til å sveve over den samme delen av jordoverflaten. De mottar TV-signaler fra paraboler på bakken og forsterker dem deretter. Deretter sender satellitten bildene og lyden videre til seerne.
Den moderne epoken for satellitt-TV begynte i juli 1962, da Telstar 1 sendte de første direktesendte TV-programmene fra USA til Storbritannia. I 1965 ble Early Bird den første satellitten som ble brukt til regelmessige TV-sendinger mellom Nord-Amerika og Europa.
Tidligere måtte TV-signalene sendes til store parabolantenner ved spesielle bakkestasjoner før de ble sendt videre til lokale antenner. I dag er satellittsignalene så kraftige at de kan mottas av små paraboler på takene til kontorer og boliger. Denne digitale TV-tjenesten, som sendes direkte til hjemmene, har blitt svært populær i mange land.
Det kan også etableres direkte satellittforbindelser mellom avdelinger som ligger langt fra hverandre, eller mellom leger ved bysykehus og pasienter i avsidesliggende landsbyer. Satellitter brukes også til digitale radiosendinger, som kan mottas av biler og bærbare radioer.
