Klokken 10.55 om morgenen den 12. april 1961 svevde en mann kledd i en oransje flydrakt og en hvit hjelm mot Jorden under en stor fallskjerm. Hans landing på de gresskledde slettene i det sentrale Russland ble kun overvåket av en ku og to forbløffede gårdsarbeidere. Fru Anna Takhtarova gikk bort til den fremmede og stammede: “Kommer du fra verdensrommet?” Jurij Gagarin svarte triumferende: “Ja. Kan du tro det? Det har jeg virkelig!”
Den unge mannen som skrev historie den dagen, ble født i en landsby i den vestlige delen av Sovjetunionen. Faren hans var snekker, og det var tunge tider. Etter at familien flyttet til en nærliggende by, begynte Yuri på høyskole og jobbet i en metallfabrikk. Han ble også medlem av en flyklubb og lærte seg å fly lette fly. Han vervet seg snart i luftforsvaret og begynte å fly jetfly. Våren 1960 ble han tatt opp i en gruppe på 20 piloter som skulle utdannes til fremtidige kosmonauter.
Etter et år med intensiv trening fikk den 27 år gamle løytnanten i luftforsvaret beskjed om at han skulle bli den første mannen som skulle fly i verdensrommet. Sannhetens øyeblikk kom fire dager senere, da han klatret inn i en kuleformet Vostok-kapsel montert på toppen av en høyreist rakett. Tilskuerne holdt pusten mens motorene tentes og raketten forsvant over den østlige horisonten. “Jeg ser Jorden! Den er så vakker!”, utbrøt verdens første romfarer.
78 minutter etter oppskytingen ble motorene på Vostok-kapselen tent, og kapselen ble sendt tilbake inn i atmosfæren. Gagarin skjøt seg ut i en høyde på 6 km og fullførte sin utrolige reise under en bølgende fallskjerm.
Den unge helten ble verdensberømt, men han fløy aldri i rommet igjen. Gagarin omkom da flyet hans styrtet under en rutinemessig treningsflyging 27. mars 1968. Mer enn 500 mennesker fra mange land har fulgt i hans fotspor. Den siste oppskytningen til den internasjonale romstasjonen fant sted fra samme oppskytningsrampe som Gagarins berømte flytur. På siden av raketten var det malt et bilde av det første mennesket som gikk i bane rundt jorden.
