Hver gang vi puster ut, slipper vi ut karbondioksidgass til atmosfæren. Karbondioksid er et eksempel på en drivhusgass – en gass som holder på varmen.
I løpet av de siste 100 årene har mengden karbondioksid i atmosfæren økt jevnt og trutt. Det meste av denne økningen skyldes menneskelige aktiviteter, som for eksempel forbrenning av olje og kull eller avskoging.
Skogene tar opp store mengder karbondioksid fra luften. Dette lagrede karbonet slippes imidlertid ut i atmosfæren når trærne hugges ned eller brennes.
Satellittdata viser at verden ser ut til å bli varmere. De fleste forskere mener at det er en sammenheng mellom global oppvarming og økningen i klimagasser. Dette kalles vanligvis “drivhuseffekten”.
Satellitter som ESAs Envisat hjelper oss å lære mer om globale klimaendringer og å forutsi hva som vil skje i fremtiden.
Noen instrumenter om bord på Envisat lager daglige globale kart over klimagasser som metan (en gass som ofte brukes i komfyrer og varmesystemer). Andre viser endringer i temperatur, snø, is, innsjøer og skogdekke.
Slik informasjon er avgjørende for å sikre etterlevelsen av internasjonale avtaler om å redusere utslippene av klimagasser.
