Vil du vite om det blir regn på pikniken din eller sol på dagsturen din? I dag er det enkelt å finne ut av det ved å se på satellittbilder på TV eller på internett.
For bare noen tiår siden var værmeldingene langt mer usikre. Et av problemene var at det bare var opprettet værstasjoner på noen få steder. Alle andre steder var værforholdene nærmest et mysterium.
I dag gir satellitter full dekning av hele jorden. Hvert eneste skysystem og hver eneste storm kan observeres mens de dannes og endrer seg.
Den første værsatellitten, TIROS (Television and InfraRed Observation Satellite), ble skutt opp 1. april 1960. Den var utstyrt med to TV-kameraer som sendte kornete bilder tilbake til jordoverflaten.
Dagens værsatellitter er større og langt mer avanserte. De gir meteorologene svært detaljerte bilder og annen nyttig informasjon om atmosfæren og havene, noe som hjelper dem med å forbedre prognosene sine. Noen værsatellitter holder seg alltid over den samme delen av jordoverflaten. De befinner seg i geostasjonære baner, 36 000 km over ekvator.
Andre kretser rundt jorden fra Nordpolen til Sydpolen og tilbake igjen. De flyr mye nærmere jordoverflaten (noen så lavt som 800 km) og leverer svært detaljerte nærbilder av værsystemer over hele verden.
