På mange måter er Mars den av alle planetene som ligner mest på Jorden. En besøkende ville oppdage at en dag på Mars bare er litt lengre enn en dag på Jorden. Mars har også omtrent samme helling som Jorden, så det har årstider.
Både Mars og Jorden har hvite polkapper. Polkappene på Mars er mye mindre og tynnere, så de vokser raskt om vinteren og forsvinner nesten helt om sommeren. De er mye kaldere enn polkappene på Jorden, så de består av både frosset karbondioksid (det ‘tørriset’ som brukes til å lage tåke i sceneshow) og vannis.
Mars befinner seg midt i en istid, så det kan for øyeblikket ikke finnes flytende vann på overflaten. Planeten ser imidlertid ut til å ha vært varmere og fuktigere tidligere.
På bilder tatt av romfartøy har man sett svingete kanaler som ser ut som tørre elveleier. De tyder på at enorme mengder vann en gang strømmet over overflaten – muligens fra smeltende is. Det kan til og med ha vært regn og snø. Mange av kanalene ser ut til å ha fylt store kratere eller munnet ut på de nordlige slettene. Noen forskere mener at det en gang fantes et stort hav som dekket den nordlige halvdelen av Mars.
Hvor ble det av vannet? Noe av det kan ha strømmet ut i verdensrommet. Resten ligger frosset i bakken.
