Etter å ha reist i 10 lange år, tilbakelagt over halvparten av solsystemets lengde og kretset rundt Solen fem ganger, har romfartøyet Rosetta endelig nådd sitt mål: kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko!
Rosetta går for tiden i bane 100 km over kometens overflate og sender detaljer om sin nye venn tilbake til Jorden. De neste ukene er Rosettas hovedoppgave å lete etter det perfekte landingsstedet for sonden den har med seg, kalt Philae (uttales FEE-lay).
Hvis alt går som det skal, vil Philae om bare noen få måneder bli den første sonden noensinne som slippes ned på overflaten av en komet!
Men Rosettas reise slutter ikke der; i mange måneder vil det lille romfartøyet følge kometen mens den svinger rundt Solen og tilbake mot Jupiter igjen.
Om ett år vil de to nå det punktet som ligger nærmest Solen på sin ferd gjennom solsystemet – det er her kometen virkelig vil begynne å skinne.
Kometer er klumper av kosmisk is og stein, noe som betyr at kometen 67P vil begynne å smelte når den kommer nærmere Solen. Den fordampede isen fra kometen vil danne en praktfull hale, slik som de vi av og til er så heldige å se sveve over himmelen vår.
Dessverre vil kometen 67P ikke være synlig på nattehimmelen uten kraftige teleskoper, selv med sin blendende hale. I stedet vil Rosetta gi oss noe enda bedre – et nærbilde av hvordan kometen forandrer seg i solens skarpe lys!
Et interessant faktum
Oppdraget er oppkalt etter Rosettasteinen, en eldgammel steintavle som gjorde det mulig for oss å tyde de gamle egyptiske hieroglyfene. I likhet med Rosettasteinen vil ESAs Rosetta-oppdrag endre vår forståelse av fortiden ved å løse mysteriene rundt objekter som består av rester fra da solsystemet vårt ble dannet: kometer.
