Mars blir ofte sett på som en tørr verden dekket av ørkener. Men akkurat som Jorden har den røde planeten to store iskapper ved nord- og sørpolen. Hvis mennesker en dag skal bo på Mars, er det viktig å vite hvor mye frossent vann som finnes i disse isdekkene. Dette er nettopp det som nå blir kartlagt av MARSIS-instrumentet ombord på ESAs romsonde Mars Express.
For å måle tykkelsen på den sørlige iskappen sender radarinstrumentet usynlige signaler mot overflaten og registrerer ekkoene. På denne måten kan radaren ‘se’ gjennom lagene helt ned til bunnen av isen. Det er laget mer enn 300 av disse ‘tverrsnittene’ gjennom is- og støvavsetningene som dekker polen.
Vi vet nå at den sørlige iskappen er opptil 3,7 km tykk. Hvis all isen smeltet, ville hele planeten bli dekket av et hav som var omtrent 11 meter dypt. Til tross for vekten av dette enorme isdekket har berggrunnen under isen ikke blitt presset ned – noe som tyder på at den er stivere enn jordskorpen.
Pågående radarundersøkelser av den nordlige polkappe har vist at den er omtrent 1,8 km tykk. De tynne lagene av vannis og støv ved begge polene ser ut til å skyldes sesongmessige og langsiktige klimaendringer. Selv om polkapperne inneholder det meste av det kjente vannet på dagens Mars, kan andre steder på planeten ha vært fuktige nok til å kunne huse liv i en fjern fortid.
