Pluto ble oppdaget i 1930 av den 24 år gamle Clyde Tombaugh, som brukte et spesielt apparat til å sammenligne bilder av himmelen. Det viste seg å være en bitteliten verden, enda mindre enn vår egen måne.
Pluto beveger seg i en elliptisk (eggformet) bane som varierer mellom 7 381 millioner km (49 avstander mellom Solen og Jorden) og 4 446 millioner km (30 avstander mellom Solen og Jorden). Siden en omløpsperiode varer i 248 år, ville ingen som ble født på Pluto noensinne oppleve en eneste bursdag!
Det er svært lite kjent om Pluto. Overflaten er ekstremt kald (-230 grader C) og ser ut til å være dekket av frosset is. De siste årene har den befunnet seg ganske nær Solen og opplevd en kortvarig sommer. Islaget på overflaten har fordampet og dannet en tynn atmosfære. Nå beveger den seg imidlertid tilbake mot de kalde dypene i solsystemet, og denne atmosfæren vil snart fryse til igjen.
Pluto roterer “baklengs” (øst til vest) én gang hver 6. dag og 9 timer. Det tar like lang tid for dens største måne, Charon, å fullføre en bane rundt Pluto. Dette betyr at noen som bor på den ene siden av Pluto, aldri vil kunne se Charon. To mindre måner er nylig blitt oppdaget med Hubble-romteleskopet.
I mange år ble Pluto regnet som den niende planeten regnet fra Solen (selv om den noen ganger kommer nærmere enn Neptun). I dag regnes den som en “dvergplanet”. Den er også et av de største legemene i Kuiperbeltet, en gruppe isverdener som befinner seg i rommet utenfor Neptun.
