ESA har arbeidet med satellittkommunikasjon siden 1970-tallet. Allerede i 1980 ble organisasjonens «Orbital Test Satellite» brukt til videokoblinger mellom grupper i Tyskland og Storbritannia. Den videreformidlet også nødtelefoner etter at en brann ødela bakkesystemet i Lyon.
Kort tid etter førte en satellitt ved navn Marecs til et gjennombrudd innen mobilkommunikasjon. I stedet for å bruke upålitelig kortbølgeradio kunne folk nå bruke satellittelefoner til å ringe fra skip til land.
I slutten av 1980-årene og 1990-årene ble fire ECS-satellitter skutt opp. Hver av dem hadde kapasitet til å håndtere 12 000 telefonforbindelser og 10 TV-kanaler over hele Europa.
Fremskritt innen direkte kringkasting fra satellitt til takparaboler kom med ESAs satellitt Olympus i 1989. Olympus ble også brukt til den første dataoverføringen mellom to satellitter.
De siste fremskrittene stammer fra en satellitt ved navn Artemis. Den 30. november 2001 ble den brukt til den aller første overføringen av bilder ved hjelp av en laserstråle. Perfekte bilder ble sendt fra satellitten SPOT 4, som kretser i en bane på 832 km, til Artemis, 31 000 km over jorden.
I dag brukes Artemis til å overføre bilder og enorme datamengder fra Envisat til ESA-senteret i nærheten av Roma.
