Måner er naturlige himmellegemer som går i bane rundt planeter. Forskere omtaler dem vanligvis som planetariske satellitter (menneskeskapte satellitter kalles noen ganger kunstige måner). Det finnes rundt 170 måner i solsystemet vårt. De fleste av dem går i bane rundt gassgigantene Jupiter og Saturn. Små planeter har vanligvis få måner: Mars har to, Jorden har én, mens Venus og Merkur ikke har noen.
Jordens måne er uvanlig stor sammenlignet med planeten. De fleste måner blir overskygget av planeten de kretser rundt. Noen av Jupiters og Saturns måner er imidlertid mye større enn vår måne. Ganymedes og Titan er større enn planeten Merkur.
På grunn av sin lille størrelse klarer nesten ingen av måner å beholde en atmosfære. Deres svake tyngdekraft gjør at gassene slipper ut i verdensrommet. Unntaket er Titan, den største månen i Saturns system. Titan har en tykkere og tettere atmosfære enn Jorden. Nitrogen er hovedgassen i begge atmosfærene, men Titan har verken oksygen eller liv. Overflaten er skjult av en oransje dis. Noen forskere ser på Titan som en primitiv Jord i dypfrys.
Noen satellitter, blant annet vår måne, antas å ha blitt dannet under massive kollisjoner tidlig i solsystemets historie. Månen ble dannet av en sky av rusk som ble liggende i bane rundt Jorden. Andre kan ha vokst frem fra en sky av gass og støv som omringet de store planetene da de trakk til seg materiale. De fleste av de mindre månene er kometer eller asteroider som ble fanget opp da de passerte for nær en stor planet.
