Merkur er den første planeten regnet fra Solen. Den er ikke særlig lett å observere, siden den alltid befinner seg nær Solen på himmelen. Selv når den står best til, ligger den nær horisonten og er bare synlig i noen få timer etter solnedgang eller før soloppgang.
Planeten, som er oppkalt etter gudenes bevingede budbringer, kretser rundt Solen én gang hver 88. dag. Den roterer imidlertid svært sakte rundt sin egen akse – én gang hver 58,6. dag. Dette utgjør nøyaktig to tredjedeler av dens omløpstid.
Merkur er en liten, steinete planet. Den er bare omtrent like bred som Atlanterhavet, og 18 Merkur-planeter ville få plass inne i Jorden.
Merkur ligner svært mye på Månen. Overflaten er dekket av nedslagskratere. Planeten har verken atmosfære eller vann. Middagstemperaturen ved ekvator kan stige til 450 °C, men nettene er ekstremt kalde, med temperaturer under -180 °C. Det kan finnes noe vannis i de dype, mørke kraterne nær polene.
Merkur har en overraskende høy tetthet. Man antar at den har en stor jernkjerne som fyller det meste av Merkurs indre. Den har også et overraskende sterkt magnetfelt.
Så langt har romfartøyet Mariner 10 tatt bilder av mindre enn halvparten av overflaten på nært hold. ESA og Japan planlegger å sende to romfartøy i bane rundt Merkur i 2013. BepiColombo-oppdraget er oppkalt etter en berømt italiensk matematiker og vitenskapsmann.
