Den 13. mars 1986 sendte ESAs romfartøy Giotto tilbake bilder av et svart, potetformet objekt som sprutet ut lyse stråler av materiale ut i rommet. Det var første gang noen hadde sett den faste kjernen i hjertet av en komet.
Giottos mål var Halleys komet, oppkalt etter den britiske astronomen Edmond Halley fra 1600-tallet. Han var den første som innså at denne lyssterke kometen er en regelmessig gjest som vender tilbake til det indre solsystemet hvert 75.–76. år. Dens neste besøk på himmelen vår er planlagt til 2061.
Halleys komet er den mest kjente av de millioner av kometer som kretser rundt Solen. Selv når den befinner seg i mørket i det ytre solsystemet, påvirker Halley fortsatt planeten vår. Hver oktober passerer Jorden gjennom en strøm av fint støv som kometen har etterlatt seg, noe som forårsaker Orionidene-meteorsvermen. Halleys komet antas også å være ansvarlig for Eta-Aquaridene, som finner sted hvert år i mai. Disse meteorene, ofte kalt “stjerneskudd”, er lysende spor etter små, hurtigbevegende korn av kometrester som brenner opp i Jordens atmosfære.
Siden Giottos bemerkelsesverdige suksess har andre kometer blitt undersøkt av romfartøy. Den mest ambisiøse oppdraget er imidlertid ESAs kometjagende romfartøy Rosetta, som skal ankomme kometen Churyumov-Gerasimenko i 2014. Rosetta skal fly ved siden av kjernen og foreta en grundig undersøkelse av endringene som skjer når den varmes opp av solen. Den skal også slippe ut et lite romfartøy kalt Philae, som skal gjennomføre den første myke landingen på en komet!
