Den internasjonale romstasjonen (ISS) er som en øy omgitt av et tomt hav. Uten regelmessige forsyninger fra Jorden ville besetningen vært som moderne Robinson Crusoe-figurer – strandet langt hjemmefra.
Foreløpig kan astronautene ikke dyrke sin egen mat i bane rundt jorden. De er avhengige av at det kommer inn nye forsyninger med noen måneders mellomrom.
Inntil nylig ble all mat, vann, luft og reservedeler som besetningene trengte, fraktet av det amerikanske romfergen og de russiske ubemannede Progress-fartøyene. Dette endret seg i 2008, da et nytt forsyningsfartøy – ESAs Automated Transfer Vehicle (ATV) – gjennomførte sin jomfrutur. ATV-en, som fikk navnet Jules Verne etter en berømt fransk science fiction-forfatter, dokket til ISS 3. april. Da oppdraget var fullført, ble den sendt inn i atmosfæren og brant opp 29. september.
Hver ATV skytes opp med den europeiske Ariane-5-raketten. Reisen til ISS varer vanligvis fem dager.
ATV-fartøyet på 20 tonn frakter opptil 8 tonn med forsyninger, drivstoff, eksperimentutstyr og gaver til besetningen. I løpet av de seks månedene det ligger dokket til ISS, kan motoren startes for å heve stasjonens bane. Dette holder ISS på en sikker høyde på rundt 320 km, godt over jordens atmosfære.
Når ATV-en har nådd slutten av sin levetid, blir den omgjort til en avfallsbil. Lastet med opptil 6,3 tonn søppel får den ordre om å brenne opp i atmosfæren.
