Et avansert ‘elektronisk nese’-system, som opprinnelig ble utviklet for å overvåke luftkvaliteten inne i romstasjoner, brukes nå til å redde liv på bakken. Systemet ble brukt med suksess på to ESA-oppdrag til romstasjonen Mir i 1995 og 1997. Det viste sin verdi da det ‘luktet’ de første tegnene på en potensielt dødelig brann om bord.
Den elektroniske nesen består av tre deler. En avansert sensor oppdager svært små mengder uvanlige stoffer i luften. En mikrobrikke gjenkjenner disse forurensningene. Et programvarebasert behandlingssystem utløser deretter en alarm dersom de er skadelige.
De siste årene har ingeniører fra Tyskland og Sverige, med støtte fra ESA, utviklet systemet for industrielle anvendelser. Som et resultat av dette har det blitt tatt i bruk som et brannvarslingssystem for å gi tidlig varsel om branner i Stockholms T-banesystem. Den elektroniske nesen, som er i stand til å oppdage de første tegnene på røyk i byens 56 T-banestasjoner og 60 km med tunneler, påvirkes i mye mindre grad av fuktighet og finstøv enn tidligere deteksjonssystemer.
Systemet har også vist seg å være verdifullt som et tidlig varslingssystem for sykehusbakterier. Tidlig påvisning av virus og infeksjoner er avgjørende for å redde livene til pasienter som har fått organtransplantasjoner eller ligger på intensivavdelinger. Bakterier og sopp i luften utgjør også en høy smittefare for pasienter som er koblet til respirator. Ved å identifisere disse luftbårne mikroorganismene gjør den elektroniske nesen det enklere å foreskrive riktig medisin og fungerer som et viktig verktøy i bekjempelsen av infeksjoner.
