Den 14. januar 2005 gjennomførte ESAs Huygens-sonde en historisk landing på overflaten av Saturns gigantiske måne, Titan. Nå, etter en grundig analyse av dataene fra Huygens, har forskerne avdekket mange av mysteriene rundt denne månen, som er på størrelse med en planet.
Under den 2 ½ timer lange nedstigningen registrerte instrumentene data om temperatur, vindhastighet og atmosfærens sammensetning. Resultatene viser at Huygens hadde en urolig tur, da den ble blåst østover av høytliggende vinder på over 100 km i timen. Men etter hvert som den drev ned gjennom den oransje disen, økte temperaturen og tettheten i atmosfæren, og vindhastigheten avtok. Vindene skiftet retning i en høyde på 7 km og førte Huygens forsiktig vestover i de siste minuttene av nedstigningen.
Atmosfæren besto hovedsakelig av nitrogen, med omtrent 5 prosent metan, og tåken i atmosfæren besto også hovedsakelig av metan. (På Jorden brukes metangass til oppvarming og matlaging.)
De rundt 350 bildene som ble tatt under oppdraget, avslørte et islandskap preget av mørke kanaler som slynget seg mot en jevn ‘kystlinje’. Metanregn fyller av og til de tørre kanalene og danner midlertidige elver som eroderer overflaten og fører løst materiale ut på nærliggende sletter.
Det flate lavlandsområdet der Huygens landet, var strødd med småstein eller små isklumper. Selv om overflaten var ganske myk, omtrent som lett sammenpakket snø, var den ekstremt kald (-180 °C) – mye kaldere enn Antarktis. Den finkornede isen var fuktet med metan, som fordampet da den kom i kontakt med den varme sonden.
