Solen er en stjerne. Som de fleste stjerner er Solen en kule av svært varm gass som avgir enorme mengder lys, varme og annen stråling. Denne strålingen oppstår gjennom kjernefysiske reaksjoner i kjernen. Det er som om millioner av hydrogenbomber eksploderer hvert sekund.
Det finnes mange forskjellige typer stjerner. Røde stjerner er de kaldeste, med overflatetemperaturer på rundt 2500 grader Celsius. Blåhvite stjerner er de varmeste og når en glødende
40 000 grader. Gule stjerner som Solen ligger et sted imellom, med overflatetemperaturer på rundt 5500 grader.
Stjerner finnes i mange størrelser. Solen er mellomstor. Den forbrenner hydrogenet sitt ganske sakte, slik at den kan fortsette å skinne i 10 milliarder år. Noen stjerner er mye større og varmere enn Solen. Den røde supergiganten Antares er 800 ganger større enn Solen. Hvis den befant seg i sentrum av solsystemet vårt, ville den slukt alle de indre planetene, inkludert Jorden. I likhet med biler som bruker mye bensin, bruker disse supergigantene opp alt hydrogen- og heliumbrenselet sitt svært raskt. Etter kanskje 500 millioner år dør de i en supernovaeksplosjon.
De kaldeste stjernene, som brenner aller sakte, er røde dverger. Disse kan leve i mer enn 10 billioner (10 000 milliarder) år. Enda kjøligere og mindre er brune dverger. Disse er ‘mislykkede stjerner’. De er så kjølige – noen ganger bare noen få hundre grader på overflaten – at kjerneprosessene deres aldri kommer i gang.
