Har du lagt merke til hva som skjer når du slipper luften ut av en ballong? Luften strømmer i én retning, og ballongen beveger seg i motsatt retning. Raketter fungerer på omtrent samme måte. Eksosgasser som strømmer ut av motordysen med høy hastighet, skyver raketten fremover.
De fleste moderne bæreraketter, som for eksempel den europeiske Ariane 5, er svært kompliserte og veier flere hundre tonn ved oppskyting. Det meste av denne vekten består av drivstoff, som flytende hydrogen og flytende oksygen.
Raketter trenger svært mye drivstoff for å overvinne jordens tyngdekraft. Først når de når en hastighet på 28 000 km/t, beveger de seg raskt nok til å gå inn i bane rundt jorden.
De fleste raketter består av to eller tre trinn. Når et trinn har brukt opp alt drivstoffet sitt, skilles det fra resten av raketten for å kvitte seg med dødvekten. Deretter faller det ned (vanligvis i havet og langt unna befolkede områder) eller brenner opp i atmosfæren.
Store bæreraketter får ofte et ekstra løft fra raketter som er festet til første trinn. Disse kan bruke fast eller flytende drivstoff. Også disse kastes vanligvis bort.
