For tretti år siden i dag, den 28. november 1983, ble det første europeiskbygde Spacelab-modulet skutt opp i rommet med romfergen Columbia. ESAs første astronaut, Ulf Merbold, deltok på denne oppdraget, noe som markerte ESAs inntreden i bemannet romfart.
De seks astronautene om bord på Spacelab-1 arbeidet i to team på 12-timers skift, noe som gjorde det mulig å opprettholde kontinuerlig drift. De gjennomførte over 70 eksperimenter innen solfysikk, romplasmafysikk, astronomi, jordobservasjon, materialvitenskap, teknologi og biovitenskap.
Etter å ha kretset rundt Jorden 166 ganger på litt over 10 dager, landet Columbia tilbake på Jorden den 8. desember.
Mellom 1983 og 1998 ble Spacelab-modulene sendt opp med romfergen 22 ganger og tilbrakte til sammen 244 dager i bane rundt jorden! Eksperimentene kartla mulighetene for forskning i vektløs tilstand innen mange vitenskapelige områder, noe som førte til utviklingen av romalderens metaller som brukes i masseproduserte smarttelefoner, og avdekket områder innen romforskning som ser lovende ut for behandling av kroniske muskelsykdommer.
Det europeiske Columbus-laboratoriet på ISS har sin opprinnelse i Spacelab. Innvendig benyttet Spacelab standardiserte forskningsstativer som bidro til dets suksess og som senere ble tatt i bruk i alle stasjonens laboratoriemoduler.
På samme måte som Spacelab ble drevet av internasjonale astronautteam, blir også dagens europeiske eksperimenter og laboratorier på romstasjonen drevet på samme måte. De holdes i gang og utfører vitenskapelige undersøkelser av stasjonens faste besetning – som nå også består av europeiske astronauter.
