De fleste astronomer mener at universet oppsto ved et «Big Bang» for rundt 14 milliarder år siden. På den tiden befant hele universet seg inne i en boble som var tusenvis av ganger mindre enn et knappenålshode. Det var varmere og tettere enn noe vi kan forestille oss.
Så eksploderte det plutselig. Universet slik vi kjenner det, ble til. Tid, rom og materie oppsto alle med Big Bang. I løpet av en brøkdel av et sekund vokste universet fra å være mindre enn et enkelt atom til å bli større enn en galakse. Og det fortsatte å vokse i et fantastisk tempo. Det utvider seg fortsatt i dag.
Etter hvert som universet utvidet seg og avkjølte seg, omdannet energien seg til partikler av materie og antimaterie. Disse to motstridende partikkeltypene utslettet i stor grad hverandre. Men noe materie overlevde. Mer stabile partikler kalt protoner og nøytroner begynte å dannes da universet var ett sekund gammelt.
I løpet av de neste tre minuttene sank temperaturen til under 1 milliard grader Celsius. Det var nå kjølig nok til at protonene og nøytronene kunne smelte sammen og danne hydrogen- og heliumkjerner.
Etter 300 000 år hadde universet avkjølt seg til rundt 3000 grader. Atomkjernene kunne endelig fange opp elektroner og danne atomer. Universet fylte seg med skyer av hydrogen- og heliumgass.
