For lenge siden fant de som seilte på havet veien ved å studere solens, månens og stjernenes posisjoner. Rundt år 1300 gjorde innføringen av kompasset livet litt enklere for disse navigatørene.
I dag har romteknologien gjort det umulig for noen å gå seg vill. Enhver person, bil, skip eller fly som er utstyrt med et satellittnavigasjonssystem, kan fastslå sin posisjon med en nøyaktighet på 15 til 20 meter.
Satellittnavigasjon bygger på at en mottaker beregner sin posisjon ved hjelp av signaler som sendes ut fra minst fire satellitter.
Systemet vi i dag bruker i hverdagen, ble opprinnelig utviklet av militære årsaker. Mellom 1960 og 1968 skjøt det amerikanske militæret opp 23 navigasjonssatellitter for å støtte navigasjonen til Polaris-ubåtene.
Disse utviklet seg etter hvert til Global Positioning System (GPS). Et lignende system, kalt Glonass, ble innført av det russiske militæret. Begge disse systemene er nå tilgjengelige både for sivil og militær bruk. Dette er grunnen til at Europa ønsket å ha sitt eget, garanterte system.
Europa har nå innført et system kalt EGNOS, som forbedrer nøyaktigheten til GPS-systemet. ESA og Det europeiske fellesskapet utvikler også i fellesskap Europas eget sivile (ikke-militære) navigasjonssystem. Systemet, som heter Galileo, vil bli det første fullstendig sivile systemet for global navigasjon.
