Mer enn 50 år etter at romalderen begynte, er det bare to land som har gjennomført en myk landing med romfartøy på Månen – USA og Russland. Dette vil imidlertid snart endre seg, ettersom Europa og flere andre romfartsmakter har som mål å bli med i denne eksklusive klubben.
ESA arbeider med å utvikle den første romferden som skal besøke det spektakulære høylandet som omgir Månens sørpol. Planen er å bygge et romfartøy som vil kunne lande med millimeterpresisjon i det fjellrike, kraterrike landskapet. For å nå overflaten trygt må landingsfartøyet kunne stige ned fra bane til en fjelltopp eller kraterkant. Det må også styre unna steinblokker og bratte skråninger før det lander mykt i månestøvet.
Månen er et foretrukket mål for de bemannede utforskningsoppdragene som er skissert i den ‘globale utforskningsstrategien’ fra 14 romfartsorganisasjoner over hele verden. Månens poler anses som nøkkelen til fremtidig bemannet utforskning av Månen. Noen steder på kraterkantene har nesten kontinuerlig sollys, som kan brukes til å produsere elektrisitet. Is på bunnen av nærliggende, skyggelagte kratere kan brukes til å fremstille oksygen og vann.
ESA og det tyske selskapet EADS-Astrium inngikk 16. september 2010 en avtale om grundige designstudier. I løpet av de neste 18 månedene skal noen av nøkkelteknologiene for månelandingsfartøyet utvikles og testes for første gang. Hvis alt går etter planen, vil Europas pionerlandingsfartøy ankomme trygt til månens sørpol i 2018.
