ESAs romsonde «Mars Express» har sendt tilbake bemerkelsesverdige bilder og andre data siden den nådde den røde planeten i desember 2003. Selv om Mars er hovedmålet, fører romsondens polare bane den av og til nær Phobos, den største av planetens to måner. Under den siste serien med forbiflyvninger, mellom 16. februar og 26. mars, vil Mars Express sette en ny rekord ved å passere så nær som 50 km fra overflaten den 3. mars. Dataene som samles inn under disse nære forbiflyvningene kan bidra til å løse noen av mysteriene rundt den spennende lille månen.
Bilder sendt tilbake fra Mars Express og andre romfartøyer viser at Phobos er en forslått, potetformet stein med en diameter på under 28 km. Den følger en nesten sirkulær bane langs ekvator, omtrent 6000 km over planetens overflate. For å unngå å kollidere med Mars må den bevege seg svært raskt rundt i sin bane. Hver omløpsbane varer 7 timer og 39 minutter, så en person som står på planeten, vil se Phobos krysse himmelen fra vest til øst tre ganger om dagen.
De fleste forskere mener at denne lille romsteinen er en asteroide som kom for nær Mars og ble fanget av planetens tyngdekraft. Det er imidlertid svært vanskelig å forklare hvordan Phobos nådde sin nåværende bane. De fleste innfangede måner følger svært elliptiske (eggformede) baner langt fra planeten sin. Mars Express kan bidra til å løse dette mysteriet. Ved å studere hvordan tyngdekraften til Phobos trekker i romfartøyet og endrer dets bane, vil forskerne lære mer om månens indre. Tidligere data har antydet at Phobos kan være en porøs steinhaug med mange tomrom.
