Det er bare noen måneder igjen til oppskytingen av Europas nyeste værsatellitt. To Meteosat Second Generation (MSG)-satellitter er allerede i bane, men tjenestene de leverer er så viktige at et tredje romfartøy snart er ferdigstilt. Oppdragskontrollørene er allerede i gang med opplæringen for å kunne betjene den nye værsatellitten.
MSG-3, som veier 2 tonn, er den tredje i en serie på fire europeiske satellitter som er utviklet for å overvåke værforholdene over Europa, Afrika og Midtøsten. Den første i serien, MSG-1 – som ble omdøpt til Meteosat-8 da den ble satt i drift – ble skutt opp i 2002. MSG-2 (Meteosat-9) fulgte tre år senere. MSG-satellittene er en videreføring av en svært vellykket serie med meteorologiske satellitter som startet med Meteosat-1 i 1977.
Fra en geostasjonær bane, 35 800 km over ekvator, sender de roterende, sylinderformede Meteosat-satellittene tilbake detaljerte bilder hvert 15. minutt. Det er disse bildene vi ser i værmeldingene på TV og på nettsteder. Dataene fra disse «øynene i himmelen» gir tidlige varsler om stormer, snøstormer eller flom, og bidrar dermed til å redde liv og spare store summer.
I tillegg til å sende tilbake bilder i mange ulike bølgelengder av synlig og infrarødt lys, er MSG-satellittene utstyrt med et instrument som gjør det mulig for forskere å fastslå om jorden blir kaldere eller varmere. En tredje nyttelast brukes til søk- og redningstjenester, og videresender nødsignaler fra fly og skip.
MSG-satellittene bygges i Cannes i Frankrike av Thales Alenia Space. ESA leder utviklingen av dem og står for den innledende driften i bane. Omtrent 10 dager etter oppskytingen vil kontrollen over MSG-3 bli overført til EUMETSAT – Den europeiske organisasjonen for utnyttelse av meteorologiske satellitter – som har sitt hovedkvarter i Darmstadt i Tyskland.
