Hver gang den europeiske Ariane 5-raketten skyter opp fra Kourou, faller raketttrinnene ned i havet eller brenner opp i atmosfæren. Oppskytningsraketter som Ariane 5 sies å være ‘engangsraketter’.
Å kaste en rakett hver gang den skytes opp, virker sløsende og kostbart. Kostnadene holdes imidlertid nede ved å produsere raketter i serie. De bygges på samlebånd – omtrent som dyre biler.
Engangsraketter kan også bli svært pålitelige. Hvis en rakett svikter under oppskytingen, er det ganske enkelt å finne ut hva som gikk galt og rette opp feilen.
Den andre tilnærmingen er å bygge en gjenbrukbar bærerakett. Hittil har den eneste som har vært i bruk vært den amerikanske romfergen.
De fleste delene av romfergen er konstruert for å kunne fly opptil 100 ganger. Romfergens faststoffraketter kan også gjenbrukes om nødvendig. Det er kun den eksterne drivstofftanken som kastes hver gang.
Shuttle-fartøyet er imidlertid svært kostbart å bygge og å fly. Dette skyldes hovedsakelig at det er konstruert for å frakte opptil syv besetningsmedlemmer. Det må også tåle den ekstreme varmen ved tilbakevending til atmosfæren og lande på en rullebane. Det er ikke planlagt noen andre gjenbrukbare bæreraketter, selv om forskningen på slike fartøy fortsetter.
ESA vil se nøye på begge alternativene, slik at det til slutt kan tas en beslutning om hvordan Ariane 5 skal erstattes.
