Nå og da blir Melkeveien vår opplyst av en enorm eksplosjon. Denne voldsomme hendelsen, kjent som en supernova, markerer døden til en supergigant – en svært massiv stjerne som er mange ganger større enn Solen. En av de siste supernovaene i Melkeveien fant sted for omtrent 340 år siden i stjernebildet Kassiopeia, og er derfor kjent som Kassiopeia A (Cas A).
Cas A ligger ti tusen lysår fra Jorden. Observatorier som NASA-ESA-teleskopet Hubble har gjennomført detaljerte undersøkelser av den gjenværende skyen av glødende gass og støv.
Bildene viser en opprevet ring av materiale som beveger seg raskt bort fra eksplosjonsstedet. Noe av materialet beveger seg med en hastighet på rundt 50 millioner km i timen (raskt nok til å reise fra Jorden til Månen på 30 sekunder!). De enorme virvlene av vrakrester gløder fordi de har blitt oppvarmet av sjokkbølgen fra supernovaen da den passerte forbi.
Det finnes flere typer supernovaeksplosjoner. Cas A eksploderte da en liten stjerne, kjent som en hvit dverg, trakk til seg store mengder materiale fra en nærliggende stjerne. Etter hvert som gassen samlet seg, ble den hvite dvergen så varm og aktiv at den eksploderte. Andre supernovaer oppstår når massive stjerner går tom for kjernebrensel i kjernene sine. Da kjernen ikke lenger kan avgi energi, kollapser den og ødelegger stjernen.
Supernovaer er viktige fordi de sprer stjernemateriale utover galaksen. Nesten alt på Jorden (inkludert oss!) består av grunnstoffer (som karbon og jern) som stammer fra dette stjernestøvet.
